E115: Sorg, døden og det å brått bli enke med Silje Abrahamsen

Velkommen til en kanskje litt annerledes episode enn de vi vanligvis har, men en desto viktigere episode. Det snakkes for lite om sorg og død. Fantastiske Silje Abrahamsen gikk gjennom det utenkelige, nemlig å brått bli enke. I denne episoden så deler hun hva som skjedde, hvordan hun hadde det, hvor lang tid det tok for å bearbeide "nok" av sorgen. Følg Silje Abrahamsen og Silje Vassøy på instagram Reklame for: Nettbutikken The Ideal you Juni-Kampanje på den lille mentor og coachingpakken Du hører om:   Egersund Yogastudio Det var 5/5-2017 historien startet. 6 år siden mannen hennes døde. Levd med han i 6 år og 6 år uten han nå. Valgene vi tok var for evig, vi skulle være sammen. Han var utsatt for en bilulykke. Døde momentant. Noe beroligende. At det ikke var noe smerte. De hadde i januar samme år fått en baby. 5 mai var en fredag og det var en sinnsykt fin maidag. De snakket på telefon rett før dette skjedde hvor hun forteller; «Nå er jeg meg selv, nå er jeg på plass» På ettermiddagen kom han ikke hjem til tiden som han skulle og hun ble urolig. Sjekket nettavisen og så at det hadde vært en ulykke i nærheten av der han hadde vært. Fikk en vond følelse. Gikk hele kvelden og ventet, før de fikk en bekreftelse fra politiet at han var omkommet. Denne ettermiddagen var det en veldig rolig energi over babyen, det har det ikke vært hverken før eller etterpå. Hun var veldig lenge i en egen tilstand – sjokket – ammende og alenemor. Ble veldig kampklar, livet må gå fremover. Aksept; hva trenger jeg nå for å gå videre, for dette må jeg klare. «Alt falt, men ble besatt av å reparere det igjen!»  Undersøkelser viser at barn påvirker de voksne til å holde de oppe. Blir den pilaren som får de til å holde de oppe. Hjelper de til å finne en mening i håpløsheten. Sorgprosessen – det er ingenting som er rett eller galt. Silje V; Det som har hjulpet meg i sorgprosessen er å være åpen og dele. Enklere for meg å bære den, når det er flere skuldre som er med på å bære. Åpenhet er viktig for meg. Snakke mer om sorg. Da hun var 3 år mistet et lillesøsken. Hun måtte tidlig forholde seg til døden og den sårbarheten det medfører. Alle disse prosessene som voksne går igjennom ifht det, tok hun som barn. At livet er skjørt og at døden kommer. Foreldrene hennes var med på å starte organisasjonen «Vi som har et barn for lite» Når dette dødsfallet skjedde med mannen, var hun åpen til sine venner og nettverk rundt, på hva som hadde skjedd, hva hun trengte og ikke trengte nå. Lettere for de rundt å forholde seg til henne og hele situasjonen. Strekke ut en hånd og vise at du er der. Betyr masse. Tillate seg å være i sorgen. Sorgprosessen pendler mellom de ulike fasene. Det er lov å le og ha det godt også. Forstå traume – forstå sorg – forstå bearbeidelse  «Sorgen blir ikke mindre, den blir en del av deg»  Drevet med yoga siden tenårene.  Yoga, pusteteknikker, bruke naturen og være ute, er gode verktøy for henne. Uten de vet hun ikke hvor hun hadde vært i dag. Sorg handler om tap i livet. Ingenting ble slik som det var tenkt det skulle bli.  Først nå det siste året hun kjenner at hun ikke har vært så preget av sorgen. Men kan kjenne på følelsen av tristhet.  Lytte til kroppen. «Sorgmelding» politisk debatt rundt. Kroppen trenger tid, ingen garanti for når den er prosessert. Kroppen husker! Tillate å skape det rommet for å lande i det som har skjedd. Kroppen er tilpasningsdyktig, helt til den ikke er det lengre. Kroppen er fantastisk, men vi glemmer å koble oss på den. Normalisere det å være tilstede i kroppen. Del videre, slik at vi får en større åpenhet rundt nettopp død og sorg ❤ Klem fra Silje & Silje